De siste ukene har vert en endeløs rekke med fremgang.
Jeg har fått ny max på både knebøy, markløft og frontbøy. Jeg kommer stadig nermere å ta push-ups og for en liten stund siden klarte jeg å ta en pistol-squat! Ikke minst at jeg på søndag hadde min første rene skulder-økt på sikkert nesten et år – og det gjorde ikke vondt hverken da eller nå! Jeg klarer å ta pull-ups bare med strikk (Før måtte jeg ha to “blå strikk” pluss løftehjelp fra de jeg trente med). Hvordan i alle dager jeg har blitt sterkere i ryggen når jeg ikke har trent overkropp på så lenge vet jeg ikke, men tar gladlig imot alle muskler! (Når jeg tenker meg om kan -10kg ha noe med saken å gjøre).
Jeg har et mye sunnere selvbilde, jeg føler meg realistisk hvis jeg påpeker ‘feil’ med kroppen.
Jeg er stolt og klar over hvor langt jeg har kommet, men er ikke redd for å påpeke de tingene som kunne vert bedre. Jeg vet jeg har fett på magen enda som på ingen måte trenger å være der, jeg ser det, kjenner det, kan ta tak i det, så for folk å benekte at det er der er bare å “Sugar-coat’e” sannheten (Og er akkurat det samme som å fortelle meg en løgn). Selv om jeg vet at jeg har akkurat denne lille ‘kosemagen’ som jeg ønsker å bli kvitt, så har jeg ingen problemer med at den er der enn så lenge. Vel, ikke før idag.
Jeg gjorde noe som virkelig var dumt. På grunn av (Eller til tross for) at jeg veldig tydelig kjente at jeg sto opp på feil fot, så gikk jeg opp på badevekta. Det samme. jævla. tallet.. Hver gang jeg har gått på vekta, i sikkert tre-fire uker, så har det vert samme tallet eller litt høyere (gjerne etter cheat day). Jeg burde ikke klage, jeg er en kilo lettere enn “nyttårsforsettet”, og hadde jeg ikke hatt noe mer å gå på ville det vert greit, men jeg har stagnert. Vekta står på samme, og det gjør målene også. Jeg tar bilder hver måned rundt den 20 også, og sist bilde viste ingen fremgang.
Egentlig handler det ikke om at jeg er sur fordi jeg har stagnert, men jeg er sur fordi jeg ikke kan kose meg litt en gang før alt stopper opp. Ja jeg har levd godt i det siste, men så har jeg hatt inntil 3 treninger/turer om dagen i tillegg til at jeg har vert mye mer energisk og aktiv på generell basis! Jeg føler at et par pils på helg og en og annen grill-middag ikke burde gjøre at jeg stagnerer fullstendig? Og hva skjer hvis jeg nå går helt inn i dietten igjen og klarer å få av den siste kiloene, kommer jeg til å kunne ha kosedager (eller ei hel koseuke som det fort blir i jula/påska/andre ferier) uten å rase opp flere kilo? Må jeg fortsette å gå på diett resten av livet? Er det krise om jeg tar meg en snickers etter en hard dag på jobb? Jeg blir deppa av tanken, for jeg elsker nesten all usunn mat, og jeg elsker cheat days…
Egentlig driter jeg i alt, det eneste jeg vil ha, og alltid har villet ha er flat mage. Kanskje jeg bare skal gi etter for min “better judgement” og prøve body wrap. Kanskje det er eneste mulighet. For jeg har aldri møtt noen med kropp som meg. Greit veltrent og ish slank men med “skikkelig” fleskemage. Ikke hele magen heller, bare en jævla klump under navlen. Jeg skal gi stram diett et forsøk, funker ikke det blir det lavkarbo, og fungerer ikke det så skal jeg love jeg ikke er redd for å legge meg under kniven heller!! #Rasgalinj