For et par måneder siden var jeg på jakt. Ikke etter et dyr eller en person som man vanligvis jakter etter, men sjela mi, som jeg ikke klarte å forstå jeg hadde.
Det er vanskelig å forklare hvordan jeg fant ut at den var forsvunnet – men plutselig betød ingenting noe som helst for meg. Jeg følte meg lammet og uten et snev av sympati. Triste filmer var jeg helt uberørt av, om folk rundt meg var lykkelig eller triste spilte liten rolle for meg og på innsiden var jeg tom.
Jeg gikk gjennom noe som nermest kunne minne om depresjon i vinter. Jeg gråt mye og ofte. Følte meg stadig vekk overveldet – enten av sorg eller store gleder. Helt ærlig var det deilig å bli “følelsesløs”, men når der pågår i mange måneder blir man litt skremt. Hva om jeg aldri føler lykke igjen? Jeg kan klare meg uten sorg, men lykke er, vel, lykke.
Jeg kjørte på med soul-searching. Jeg så triste filmer og feel-good filmer i håp om at det ville vekke noe i meg. Hva som helst.
Jeg lyttet til alle mulige musikktyper for å se om det vekket noe i meg, og av og til funket det delvis. Jeg fikk ikke hverken sorg eller gledesfølelse av musikken – men jeg følte det slik jeg gjorde den første gang jeg hørte de ulike sangene. Følelsen forsvant like raskt som musikken stoppet – og jeg var lam igjen.
Jeg har som nevnt jobbet lenge med dette, og jeg tror noe har skjedd! Om morgenen er jeg glad fordi jeg har en jobb og dra på. Etter hvert måltid er jeg stolt for at jeg har startet på med ny kostholdsplan. Etter trening er jeg tilfreds med innsats, selv om den ikke alltid er på topp. Hver gang kjæresten holder rundt meg føler jeg meg heldig som har en så snill og tålmodig mann i livet mitt – og hver kveld før jeg sovner er jeg lykkelig fordi livet mitt er så bra.
Alt i alt har jeg følt de fleste følelser som er mulig å kjenne på bare den siste tiden – bare en sto igjen. Sorg.
Idag kom den frem. Jeg og kjæresten så en film idag kalt “Marley and me”, og uten å spoile for mye; så fikk den meg til å gråte.
Når det kommer til deg å gråte over filmer er jeg mer mann enn kvinne. Jeg synes det er flaut og ekkelt, men jeg gjorde det likevel. Gråtkvalt men fornøyd krøp jeg inntil kjæresten, jeg har funnet sjela mi.
