Jeg tror på skjebnen.

Jeg er ikke akkurat en religiøs person. Jeg tror ikke på gud, allah eller buddah, og skulle jeg velge å bli religiøs ville jeg gått for Norrøn Mytologi. Det er av den enkle grunn at gudene er rå, og historiene om disse gudene er interessante nok til at de er verdt å lese.

Jeg tror ikke på mirakler, eller det å ha en “Guardian angel” som redder livet ditt skulle noe skje. Jeg tror på medisinske fremskritt. Forskning. Jeg tror på det at kroppene våre er ulikt bygd og at enkelte kan overleve de mest utrolige ting.

Jeg tror på de ting som man kan ta på eller se. Ting som er fysisk rundt oss. Jeg er en ganske logisk styrt person, for å si det enkelt.

Likevel er det èn ting som jeg har fått for meg nå de siste årene. Jeg har naturligvis ikke en dato på når jeg begynte å tro på det, men akkurat nå er jeg helt sikker på at skjebnen finnes.

Skal jeg se tibake 3-4år og sammenligne med hvordan livet er nå, så finnes det få konstanter. Det er nesten ingenting som er slik det brukte å være da. Ny boplass, partner, venner, hobby og et nytt meg. Jeg har opplevd mye trist på disse årene. Mye vondt har skjedd både innad i familie, kjærlighetsliv, ikke minst det å miste eller skli vekk fra venner, og det er nok nettop derfor jeg har begynt å tro på skjebnen.

Når jeg har hatt det vondt, eller måtte ta vanskelige valg så har det hjulpet utrolig masse å tro på at alt er skjebnebestemt uansett. Jeg har jo i grove trekk fortalt om da jeg i 2014 tok kanskje det viktigste og vanskeligste valget noen gang. Det valget som veltet om hele livet mitt og fullstendig forandret meg som person. Det valget utløste en kjedereaksjon av ting som snudde livet mitt på hodet, og som til slutt førte meg dit jeg er den dag idag. Det var noen ganger mens hele omveltingen var i full aksjon at jeg måtte stoppe opp og tenke “var det rett valg? eller vil dette fucke opp hele livet mitt?”, etterhvert ble det mere klart for meg at det var helt riktig valg, og da innså jeg at det var skjebnebestemt.

Jeg vet ikke hvor jeg ville vert hvis jeg hadde gått andre veien. Hvis jeg har tatt et annet valg enn det jeg tok. Jeg har egentlig aldri brukt mye tid på å tenke over det heller, siden det i mitt hode er et “ikke tema”. Jeg var aldri ment å ta et annet valg, for meningen var at jeg skulle sitte her idag.

Jeg vet det vil høres merkelig ut, at jeg kan sitte her som en overlogisk ateist som ikke tror på noe jeg ikke kan se eller ta på – og påstå at skjebnen finnes. Det gir kanskje ikke mening, men det gir meg trygghet. For hver gang jeg møter et valg jeg ikke ønsker å ta, så kan jeg knote så mye jeg vil med å velge – men likevel vite at jeg kommer til å velge riktig. Jeg trenger ikke bekymre meg for fremtiden, for den blir akkurat sånn den skal bli. Jeg kan gjøre akkurat som jeg vil – når jeg vil – for det jeg gjør påvirker uansett ikke mitt liv eller fremtid. Det som skjer det skjer – og det er ikke en ting jeg kan gjøre for å forhindre det.

 

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg