Jeg kjenner at motivasjonen virkelig blomstret opp i går, og jeg kjenner at jeg rett og slett bobler over med lyst etter ting å gjøre!
Jeg har skikkelig lyst å kjøre yoga, sånn akkurat NÅ! Jeg har lyst å gjemme meg unna, bare ei lita stund her på jobb og kjøre ei kort yoga økt. Eneste problemet er vel at “plogen” i vernesko, ullundertøy og flammehemmende arbeidsklær muligens kan bli en utfordring. 
Jeg har også skikkelig lyst å dra på joggetur; spesielt utendørs! Jeg har lyst å løpe i fjellsidene, i lysløypa, og kanskje tilogmed teste kaptein dreyers (12km). Jeg bare har lyst å gjøre ting!
Problemet er bare at jeg også har lyst å trene med kjæresten, og å få med han på yoga og jogging er vanskelig. Jeg vet at han hater å løpe, og at yoga mest sannsynlig blir både for teknisk og unaturlig for han, men hva er vel livet uten utfordring, så min utfordring blir å prøve å engasjere han i disse tingene!
Det har hele tiden vert mål jeg har ønsket å nå etter jeg begynte å trene. Jeg er ambisiøs, men kanskje litt uheldig. Da jeg først begynte å gå fjellturer knakk jeg foten. Da jeg begynte å løpe mye fikk jeg problem med knær og beinhinnebetennelse. Da jeg begynte å bli god i kettlebell fikk jeg problemer med skuldra som først nå ser ut til å begynne å løsne. Men jeg føler at jeg er smartere nå, og trener mer fornuftig for å unngå de unødvendige fallgruvene som betennelser og overtrening. Yoga virker også mer skånsomt enn mye annet, og jeg har utrolig lyst å få til de øvelsene over. Det å stå på albuene, å brette kroppen nermest dobbelt baklengs og selvfølgelig å klare en “split”.
Jeg ønsker å bli tøyelig, sterk og teknisk god. Jeg vil ikke bestemme meg nå for at jeg skal bli “best” i hverken kettlebell, crossfit eller motbakkeløp, men jeg ønsker å kunne litt om alt, og være ‘ok+’ om det gir mening. Det viktigste for meg nå er uansett å ikke ødelegge skuldra igjen, og forhåpentligvis kunne trene som vanlig igjen, uten å plages med smerter!
Det er det jeg har lyst til!