Verste jeg har opplevd

HVIS DU HAR TANNLEGESKREKK, SKAL FJERNE VISDOMSTANN ELLER GENERELT ET SVAKT HJERTE/MAGE, IKKE LES VIDERE. Jeg legger ikke skjul på en eneste del av operasjonen. Dette er for spesielt interesserte eller nysgjerrige 🙂

Som jeg skrev i forrige innlegg hadde jeg time for å fjerne visdomstanna mi i går. Da jeg kom dit ga jeg beskjed om at > Jeg skal ha beroligende <. Fylte ut pasientskjema, leverte dwt, fikk beroligende, tok beroligende, så ventet vi. Både Tora og broren min ble med meg. Min bror som sjåfør og Tora som psykisk støtte. Vi satt sikkert i 30-40min og ventet på at jeg skulle få effekt av den beroligende tabletten. Jeg følte meg litt roligere, faktisk. Det var ikke slanger i magen lengre og pulsen sank litt. Men jeg tror ikke tabletten egentlig hadde så mye med det å gjøre.

Jeg aner ikke hva klokka var da de hentet meg inn, men da var brått slangene og hjerteklappen tilbake. De tok sånn superfancy røntgen av tennene mine hvor jeg sto oppreist, bet på en pinne mens en omvendt “U” snurret rundt hodet mitt. Dette var det minst skremmende som skjedde. Jeg la meg i stolen, ble tildekt med hårnett og en sikleduk under haka. Jeg ga beskjed om at jeg ikke ville vite hva de gjorde, at jeg helt ærlig var livredd og bare ville at det skulle være over. Jeg fikk en bedøvende spray på jeksel og kjeveområdet hvor han skulle sette bedøvelsen. Den svei på tunga i noen sekunder, så ble det ømt. Naiv som jeg er trodde  jeg den ville fjerne følelsene slik at jeg ikke kjente sprøyta. Jeg tok feil.

Jeg knep sammen øyene og tok et kraftig tak med høyre hånd rundt venstre håndledd. Bedøvelses-sprøyta var så smertefull at tårene begynte å trille, og jeg kleip så hardt rundt håndleddet at jeg mest sannsynlig stoppet blodsirkulasjonen i venstre hånd. I tillegg klynket jeg som en hund. Lydene som kom var vel så fæle som smerten. Knasing og kntitring. Når han endelig trakk ut sprøyta fikk jeg skylt munnen mens han gjorde klar ei ny dose. Leppa og tunga visnet vekk, så da ville jo ikke den neste sprøyta gjøre vondt, sant?

Jommen sa jeg smør. Den var mye verre. Knaselyden var høyere og det føltes mer som at han skjærte med i kjeven enn at han stakk. Jeg vet også at han på et eller annet tidspunkt enten stakk meg eller skjærte i tannkjøttet for å sjekke om det gjorde vondt noen plass, men jeg husker ikke i hvilken rekkefølge det skjedde.

Jeg skalv. Mer enn noen gang. Mer enn noen gang heg har vert kald eller redd. Hele kroppen vibrerte, tårene trillet og jeg var så skremt.

Nå var jeg tross alt bedøvd, jeg skulle ikke kjent noe smerte, men ubehaget og faktum at jeg var livredd for hva som egentig skjedde var verst da han begynte å skjære, eller hva det var han gjorde.

Jeg hørte knasing, som om at han prøvde å skjære tanna mi over på midta. Knasing, press, vridning og riving for å åpne kjeften. Jeg var så redd for jeg var sikker på at “NÅ kommer kniven til å glippe sånn at han setter den gjennom kinnet mitt”. Jeg kjente at hjelpepleieren hadde ek hånd på skuldra mi, som at hun prøvde å trøste meg. Samtidig tørket hun tårene mine som jeg ikke klarte å holde igjen.

Etter mye knasing, knekking og det som hørtes ut som skjæring sa han fra at han MÅTTE skjære litt, og at det ville sprute saltvann og set var bare å svelge. Jeg forsto ingenting hva han mente før jeg hørte en grusom lyd. Det hørtes litt ut som en bitteliten vinkelsliper, men på ingen tidspunkt torte jeg å åpne øynene for å se. Det presset og knaset og det føltes ut som det sprutet små tannbiter i hele kjeften. Det kjentes ut som han dro kniven frem og tilbake på langs over krona på tanna. Etter ei stund sluttet skjæringen. Så var det på igjen. Det var så ubehagelig. Lydene var verst.

Så stoppet ‘saga’ og pleieren sa “NÅ er tanna ute! Men vi må sy”. Jeg kjente egentlig ikke mye av selve syingen, bare tråen som lå over  tunga og i munnviken. Så klippet han tråden. Jeg skylte munnen og spyttet blod, så la de en “dott” med gasbind der tanna en gang hadde vert, og jeg var ferdig. Jeg skalv enda, men tårene sluttet å trille. Jeg kjente endelig effekten av bedøvelsen, jeg kjente faktisk ingenting på venstre side av munnen. Det var ikke vondt lengre!

De spor om jeg ønsket å ha med tanna hjem. Selvfølgelig ville jeg det!

Jeg fikk regning, 4 paracet, en pose med gasbind og en resept på smertestillende, så fikk jeg dra. Jeg var så lykkelig! Det var faktisk ferdig, det aller verste jeg hadde opplevd var over!

Så var det på tide å dra. Ca 20min etter jeg var ferdig slo plutselig den beroligende inn, og jeg endte med å gå sidelengs, snøvle og le uten grunn. Jeg var rett og slett litt full. Det var litt deilig. Å bare bli helt avslappet igjen etter en sånn fæl opplevelse.

Nå er jeg forferdelig opphovnet, men ellers går det greit. Jeg klarer ikke åpne munnen særlig mye, eller tygge, men jeg ser på det som en diett.

Jeg er tilbake på jobb og nå er det bare å ta det med ro til smertene er borte. Jeg sier ikke at jeg angrer på at jeg fjernet tannen, men jeg tror jeg heller lever med betennelse annenhver måned enn å gjennomgå dette en gang til!

Jeg må selvfølgelig vise stingene mine, så lukk øynene hvis du ikke vil se!

Stolt, faktisk!

4 kommentarer
    1. Ææææææ klarte ikke fullføre innlegget en gang! Fikk vondt gjennom skjermen:P Kan bare forestille meg hvordan du hadde det! Tøffa:)
      Og ordet knasing i forbindelse med tannlege.. grøss og gru!
      Håper det ikke er like vondt i dag:)

    2. Theodora: Haha ja jeg følte en advarsel var på sin plass, lite delikate greier! Hehe, var ikke hverken tøff eller høy i hatten for å si det sånn!

      Haha uff ja den knasingen..

      Mye bedre nå (tror jeg) ligger litt i forkant på smertestillende for å slippe unna smerter! Hevelsen er på tur ned så er helt sikker på at jeg kommer til å være i fin form allerede om et par dager 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg