Jeg klarer ikke mer nyheter nå. Drap, bombinger, terror, brann og naturkatastrofer. Verden holder virkelig på å gå til hellvete og jeg takler det ikke lengre.
Jeg er så redd for alt som skjer at jeg allerede har funnet ut alle vinduer og nødutganger som kan brukes her hvor jeg jobber, bare sånn i tilfelle noen bestemmer seg for å sprenge fabrikken eller komme med våpen og drepe alle insatte. Høres kanskje usannsynlig ut, men det er jo ikke mer usannsynelig enn det som skjedde i Paris, eller for den saks skyld på Utøya.
Hele livet har jeg prøvd å unngå nyheter så godt som det lar seg gjøre for det er så sjeldent man får gode nyheter i motsetning til dårlige. Jeg klarer ikke all negativiteten! Jada kall meg egoistisk om du vil, men tenk sånn; Ingen i f.eks Bulgaria bryr seg om drapet som var her på Sunndal på Torsdag for det er en så liten del av alt som skjer. Alle har nok å tenke på, om det er trivielle hverdagsoppgaver eller krig og verdensproblemer. Jeg har nok med meg selv og mine, og jeg klarer ikke mer negativitet. Hjernen min blir overopphetet og skal jeg prøve å følge med og føle empati med alle som sliter i verden så kommer jeg til å kollapse.
Det siste året har vert så hærlig, jeg har endelig kontroll på livet og kjenner jeg båder nyter tilværelsen og gleder meg på fremtiden. Dette er de tingene jeg vil fokusere på, så da legger jeg et lokk på all ondskap i verden, og fortsetter å leve livet mitt.
