Å bli voksen

Jeg var helt sikker på at jeg aldri kom til å bli voksen. At den barnlige usikkerheten min alltid ville være der, og selv de mest trivielle “Voksen-oppgaver” ville være skremmende. I tillegg til å sky “voksen oppgaver” så var jeg direkte folkestygg før. Noe så enkelt som å ringe og bestille take-out, eller ringe for å sjekke bussruta var skremmende, og tok meg mange minutter med opp-psyking før jeg fikk til. Nå går slike ting betraktelig bedre.

På jobb hender det seg at noen av ‘fadderne’ er på do, eller ute å sjekker noe i fabrikken, og da må jeg kvittere alarmer eller ta telefoner. Før ville jeg blitt så nervøs hvis noe skjedde at jeg ikke har tort å reagere på det, men nå klarer jeg å vurdere situasjonene og ta tiltak. Skulle det skje at jeg gjør noe galt, så får vi rette på det når de kommer tilbake. Jeg stoler også på at jeg klarer å ta riktige valg uten å måtte dobbeltsjekke med de rundt meg. 

Kanskje det har mer med selvsikkerhet å gjøre enn voksenhet, men jeg føler meg ihvertfall mer voksen med den ekstra selvtilitten!

I tillegg til at ting går bedre i jobbsammenheng så klarer jeg å fikse og holde avtaler i motsetning til før. Avtale legetimer, akkupunktur, massasje eller fysioterapi går som en lek, og jeg blir ikke så stresset av å møte folk ute som jeg kanskje helst ikke har et behov for å møte. Jeg kunne nesten gå inn i sjokktilstand hvis jeg møtte feil person på butikken før, men sånn har jeg ikke følt på lenge!

Jeg tror på en måte at balanse i kroppen har mye å si. Jeg tror jeg må ha vert i hormonell ubalanse store deler av de siste årene, for jeg var så lettbevegelig i tilegg til den generelle folkstyggheta og at jeg ikke stolte på at jeg kunne gjøre noe som helst riktig.

Jeg finner til og med stor glede i det å være en “home-maker”. Det å rydde, vaske og støvsuge (som var min store fiende før) har blitt en glede, for jeg får det så godt med meg selv. Det er så godt å sette seg ned og bare se på alt man har gjort og føle seg virkelig hjemme! Selv om det er rart å føle glede over husarbeid, så er det ikke noe som er bedre! Hvis man klarer å finne glede i slike små hverdagslige ting vil man aldri være trist!

Jeg har skrevet om det opptil flere ganger, men jeg er så tilfreds med slik jeg har det, og selv om jeg gleder meg til tiden og årene fremover, så kunne jeg også tenkt meg at tiden sto stille.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg