Idag hadde jeg praktisk og muntlig eksamen i hovedfaget på skolen! Dagen startet (For min del) klokka 04:20. Da hadde jeg allerede voknet klokka 01:50 og 03:38, så nå orket jeg rett og slett ikke flere panikkanfall hvor jeg var overbevist om at jeg kom til å forsove meg. 

Jeg spiste og kom meg ivei til eksamensstedet til klokka var 05:15, skiftet til “uniform” og dro opp til operatørsenteret med lærer/sensor og tre andre som skulle ha eksamen. I starten gikk det bra, og da vi ble med ut for å se det vi skulle lære oss å gjøre og forklare gikk også det bra, de første par timene. I hallene hvor arbeidet utføres er det nærmere 40 grader, i tillegg til at jobben i seg selv er ganske fysisk krevende. Etter ei stund følte jeg meg dehydrert, svimmel, trett og sliten. I tillegg begynte nervene å komme, og det er aldri bra. 

Nervøsiteten har nemlig en fantastisk plagsom effekt på meg, hvor jeg blir helt fullstendig ubrukelig. Det første beviset på dette var da jeg skulle drikke vann, men jeg hadde tydeligvis glemt hvordan man gjør dette på normalt vis, så jeg inhalerte det og ble stående og hoste. Det er jo ingen krise å hoste, men jeg får utrolig stygg hoste, i tillegg til at jeg drar inn masse luft og begynner å rape i tillegg til hostingen..

Det neste som skjedde var at jeg bestemte meg for å “Rygge unna” da det kom et kjøretøy i hallene. Dette resulterte i at jeg snublet i en trepalle og falt inn i en stålboks og slo albuen min. Jeg begynte selvfølgelig å le, og dette var bare starten på overtrøttheten som kom sigende. Hver gang jeg så en bekjent begynte jeg å le, og jeg gikk rundt og “Soset” og var egentlig helt i min egen verden.

Innen denne tiden hadde jeg også allerede drukket to-tre ganger av drikkefontenen, og da jeg skulle legge på et deksel på en ovn så begynte vann som hadde samlet seg i masken min å fosse ut (Jeg drar bare gassmasken ned under haken hvis jeg skal prate eller drikke, så hadde det rent vann ned i den). De av dere som leser bloggen min vet nok ikke hva en elektrolyseovn er, men det er der aluminium blir produsert. Ikke bare er ovnen utrolig varm, men den er full av flytende aluminium og “Bad” (Som er etsende). Kommer det vann ned i ovnen vil det føre til at vannet fordamper i et så raskt tempo at det blir som en eksplosjon (Aluminiumet og badet kommer sprutende opp sammen med dampen). Heldigvis rann vannet ut av masken og rett ned på dekselet jeg skulle plassere, men det var likevel utrolig skremmende siden jeg vet hvor ille det kunne gått. 

Uansett var det så dramatisk som det ble. Etter den nesten-hendelsen tok det ikke lang tid før vi var ferdig med forberedelsene og fikk gå inn og ta pause. Etter en lang pause med nervøs kaffe-drikking på “samlingsrommet” ble jeg bedt om å dra ut i hallen og møte sensoren for den offisielle prøven. Da måtte jeg gjøre noen forholdsvis enkle oppgaver og svare på noen spørsmål. Alt i alt gikk det overraskende greit, til tross for at jeg sleit med et par av spørsmålene. Jeg kan nesten garantere at det gikk bedre enn eksamen jeg tok da jeg gikk industri mekanikk, for da begynte jeg å grine fordi jeg var redd for ene verktøyet (Ikke mobb, det var flammer og gass og slik).  

Det var en rein befrielse å bli ferdig med dette, og nå er alt som står igjen å gjøre å levere bøkene, få vitnemål og ta sommerferie! amen!