Jeg har gått såppas lenge skade og sykdomsfri at jeg så den faktisk komme. Jeg har klart å få en rift i en muskel i skulderen min, så jeg kan ikke trene kettlebell før jeg har “Healet”, og med mitt hell så går det nok ikke fort. Jeg går på “Arcoxia” tabletter hver morgen, jeg har igjen to dager før jeg er ferdig med den og håper for guds skyld at det går bedre til da, slik at jeg slipper å ta kortisonsprøyte.

Jeg er bare så sliten og lei. Skulderen er vond, jeg aner ikke når det vil gå over og i tillegg får jeg knapt nok til å sove på grunn av at jeg er så ufattelig sensitiv når det kommer til lys. Jeg vil bare trene, spise, sove og være lykkelig. Kan jeg aldri bare få være frisk og sterk uten skader og sykdom?

Det virker kanskje som om jeg overdriver hvor dramatisk en liten rift i skulderen er, men med tanke på at jeg måtte ha en egen kategori på bloggen kalt “Skader/sykdom” fordi det alltid feiler meg noe, så tror jeg at jeg har lov til å være litt negativ. Det er bare så deprimerende å alltid falle tilbake så fort som jeg får noen form for fremgang. Jeg vet ikke hvor mange tilbakefall jeg klarer før jeg gir opp..