Nok en gang ligger jeg alt for sent oppe og føler meg sentimental. Jeg har opplevd og gjort så mye den siste tiden at jeg begynner å se tilbake på hvor det hele startet.
“Good things take time, but great things happen all at once.”
Dette er en quote fra filmen Rat race (av alle ting), som jeg etterhvert har begynt å forstå virkelig er sant.
Bare siden sommeren har livet mitt blitt fullstendig endevendt. Ingenting er som de brukte å være, og det er en god ting.
For et halvår siden bodde jeg et annet sted, spiste 90% drittmat, lå 4 av 7 dager rett ut på sofaen, ble sur da jeg ikke lengre fikk stå bakerst under KB-treningene og gjorde alt i min makt for å komme meg unna den uhøytidelige kettlebell-konkurransen, som jeg til slutt deltok på i Trondheim. Jeg takket som oftest nei til alle sosiale sammenkomster, var ofte deprimert og negativ til det meste. Jeg så ikke mot fremtiden, og tenkte ikke noe særlig på hva jeg ønsket i livet.
Idag hadde jeg for første gang ansvaret for en kettlebell-time, jeg har kvalifisert meg for NM i Desember, begynner å komme meg godt inn i Paleo eller LCHF-dietten og har en helt ny ‘klikk’. Jeg ser helt annerledes på livet, og er mer lykkelig enn på lenge.
Livet mitt føles ganske dramafritt.
Enkelt.
Det er ubeskrivelig deilig å føle denne friheten, og Jeg vet nøyaktig når det hele startet. Det startet den dagen jeg bestemte meg for å ta en sjanse, selv om det var det mest skremmende jeg hadde gjort. Den dagen jeg bestemte meg for å prøve noe nytt, og kun tenke på meg selv, uansett hvor egoistisk det måtte være. Den dagen jeg begynte å gjøre ting, bare fordi det var noe jeg aldri kunne funnet på før.
2014, og spesielt sommeren 2014 vil jeg nok huske for alltid. Sommeren da livet mitt forandret seg. Sommeren da jeg forandret meg.
I all hovedsak er det tre mennesker som jeg virkelig føler dyp takknemlighet ovenfor. Tre mennesker som har motivert meg, presset meg ut av min komfortsone og åpnet en helt ny verden for meg. Dere burde vite hvem dere er, men for de som ikke vet hvem eller hvorfor så kan de forklares slik:
Det er det mennesket som ga meg første sparket, som aller først klarte å rive meg ut fra mine gamle vaner og åpnet opp en ny verden for meg.
Det mennesket som tok seg av meg da jeg var langt nede. Som lærte meg nye ting hver dag, og viste at alt er mulig med rett motivasjon og god hjelp.
Det mennesket som aldri tar nei for et svar, og får meg til å hoppe milevis ut av komfort-sonen min, gang etter gang.
Det store fellestrekket er at dere alle har gjort en større forskjell i livet mitt enn dere kanskje er klar over.
Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig skulle frem til i dette innlegget, men det føles godt å reflektere over hvor sykt godt jeg har det og hvor langt jeg har kommet. Ikke minst det å ta meg litt tid til å sette pris på menneskene i livet mitt.
^ Noe av det mest smertefullt nøyaktige jeg har lest på lenge ^
Q: Hvordan har ditt liv endret seg i 2014?
Jeg misunner folk som er flinke å skrive, sånne folk som deg 🙂 Jeg blogger hver dag, men synes skriving er noe dritt, så det blir kortfattet, uproft og mye bilder 🙂 Ha en fin dag 🙂
missninja: Hehe! Takk for det ja 🙂 Synes bloggen din er utrolig underholdende og gøy å lese, og det er bare bra du ikke skriver for mye, for da har man alltids tid og ork til å lese den! Ha en fin dag du også 🙂
takk for det 🙂 Hyggelig med litt koseligekommentarer og siden jeg får 90% kommenterer om at jeg er en hore osv 😛 haha
missninja: Haha ja, har merket det der! Imponert over at du holder ut, men alt i alt er det jo bare å le av de teite kommentarene, det gjør jeg ihvertfall!
jeg og 🙂