Jugendfest 2014!

I helga var jeg og min bror på Jugendfest i Ålesund, og det endte opp med å bli en av de sykeste opplevelsene noen gang!

Fredag 22:


Søsknene Rød på tur. Det er ikke vanskelig å se hvem av oss som var høyest på adrenalin. I motsetning til min bror som har vert på 3 festivaler og 2 konserter i år, så har jeg aldri vert på noe lignende. Plattdans på Meisingset kan ikke akkurat sammenlignes med dette. Selv fergeturen fra Molde til Vestnes var for meg en fascinerende "event".

Første opptreden vi var på var med Kvelertak;

Til tross for at Cradle of Filth og Inflames var nattamusikk for meg da jeg var 15år, så ble dette litt for hardt for meg. Det at vokalisten spyttet over alt inkludert på publikum var noe jeg også hadde greid meg fint uten. Heldigvis sto vi så langt til venstre at vi ikke var i sprutesonen. 

Eneste stage-diven jeg så under hele festivalen. 

Neste vi så på var Dj Broiler! Der orket vi ikke å prøve å nærme oss scenen engang på grunn av hvor sykt "store" de gutta er blitt. De spilte heldigvis noen av de gamle klassikerne sine, og ikke bare de seriøse greiene de har kommet med i senere tid. "En gang til" og den sangen som gjorde meg vill i trusa; "The buzz" fikk det virkelig til å koke på stadion! 

Da det var igjen 20min av konserten deres løp jeg på do, for da var det snart tid for det beste; Klingande. Hele grunnen til at jeg bestilte biletter i første omgang! Jeg er faktisk utrolig glad for at Broiler spilte rett før, for da var det en enkel sak for meg å komme meg fremst! Helt i front, og bare litt til høyre for dj-boothen sto jeg og hylte, smilte, hoppet og sang med! Jeg må ærlig innrømme at jeg felte en tåre allerede lenge før Cèdric trådte på scenen.

En ting som var utrolig moro var at ene journalisten som var der kom opp til meg og ville ha info om bandet. Jeg viste frem tattoveringen min og det førte til at han kom bort og vred armen min under konserten, slik at den skulle vises på bildene! Jeg fikk sett ene bildet han tok av meg, og det var dødskult! Synd jeg ikke aner hva han heter, eller hvor bildene blir publisert. 

Det er jo en ganske så elendig video, men jeg brukte rett og slett ikke noe ekstra tid på å stå med telefonen. Jeg tror den var oppe 3-4 ganger under hele konserten bare for å forevige et par øyeblikk, sånn i tilfelle jeg skulle besvime og få hukommelsestap. Haha. 


Jeg vet helt ærlig ikke hvem mannen med Saksofonen er. Det er ikke Edgar ihvertfall, for han er nemlig like gammel som Cèdric. Denne mannen var minimum 35 år etter utsendet å dømme. Jeg antar det bare er en som er innleid, siden (ifølge wikipedia) Cèdric styrer Klingande helt alene nå.

Søte, nydelige, flinke, hærlige mannen! Kjendiscrush sa du? Så definitivt. Herregud!

Eneste negative med konserten var ei lita drittkjærring som kom og prøvde å presse seg opp på siden min. Det var ikke snakk om at hun prøvde å være diskrè heller, neida. Hun kjørte den spisse albuen sin inn i ribbenene mine omtrent 200 ganger iløpet av konserten. På rad. Heldigvis er jeg nesten 180cm høy, nermere 80 kilo, og staere enn et esel. Sjøbein med et kne "ankret" fast i gjerdet og sterke hender gjorde at hun ikke klarte å rikke på meg, så hun ga til slutt opp i et minutt. Da kom hun opp på andre siden av meg og presset seg inn. Helt i orden for meg, hun presset meg bare nærmere midten uansett. Jeg må ærlig innrømme at hadde det ikke vert for vaktene; Så hadde den jenta vert på sykehus nå. Makan til uakseptabel oppførsel har jeg aldri vert borti. 


//Blåflekk på størrelsen med et eple på kneet etter all knuffingen. 

Etter konserten møtte jeg min bror igjen, og Marianne som akkurat hadde kommet for å se Guetta. Jeg sto og pratet litt med de da jeg snudde meg og så Cèdric stå nede ved gjerdet og ta bilder med noen folk. Jeg vet ikke helt hvor logisk min reaksjon var, men jeg kastet ølen min i bakken og spurtet bort til gjerdet hvor han var. Han rakk såvidt å snu seg vekk fra de andre og se meg før jeg klarte å stotre frem "Hi!" og ga han en mega bamseklem. Stakkars mannen trodde sikkert jeg var tilbakestående. Eller at jeg kom til å slenge han over skuldra og ta han med meg hjem (If only the fence was not there..)! Jeg går ut ifra at jeg bablet ivei over hvor rå han var, og hvor fantastisk konserten var før Marianne og broren min kom bort. Jeg som var "up and above" og lettere ustabil glemte alt om tattoveringen min. Heldigvis var min bror mer oppegående, og pekte på for meg slik at Cèdric fikk sett den. "Oh my god, that is amazing!" var reaksjonen hans, så fikk jeg enda en klem! Han ville også ta bilde av den med sin mobil;


Han hadde litt tekniske problemer, som passet meg perfekt. Jo mer problemer han hadde med telefonen, jo lengre fikk vi stå i hans nærvær! Nei, jeg prøver ikke engang å høres voksen ut!

Han fikk tilslutt til å ta bilde, han ga meg en tredje klem, og jeg ba om å få en skikkelig selfie sammen med han!


SE DA! Vi er jo det ultimate par. Våre barn ville vert blonde, blåøyde og hatt fantastisk god musikksmak. En dag sier jeg.. en dag..

Etter vi hadde "Tatt farvel" klarte jeg ikke å prate. Det kom bare hulkende pipelyder fra meg, og et par tårer mer enn jeg liker å innrømme. Dette er da fjerde gangen jeg har grått av glede i mitt liv, som sier litt om hvor stort dette var for meg.

Allerede nå kunne jeg dratt hjem, bedre kunne det jo tross alt ikke bli for min del. Men jeg ble med inn i midten av mengden for å se Guetta. Han var jo utrolig rå, med et helt sykt lysshow og feilfri miksing. Det ble over 1,5timer med synging, hopping og fist-bumps. Siden Marianne er knappe 1.60 høy gikk jeg ned på huk sånn at hun fikk sitte på skuldrene mine. Det var nå jeg virkelig kjente jeg har blitt sterkere. Jeg var redd det ville bli veldig tungt til både bein og rygg, men det var ingen problem! Jeg sto faktisk og hoppet med henne på skuldrene! 

Lørdag 23:

På lørdagen voknet jeg tidlig. Det er ikke akkurat særlig deilig å sove i forsetet på en bil, så å ligge å dra seg var ikke engang et alternativ. Vi kjørte inn til Moa og shoppet, spiste mat og prøvde å få ladet mobilene våres før kvelden.

Vi dro inn til stadion rundt 18tiden. Det første (og egentlig eneste) som vi var interessert i å se var Skambankt. Siden jeg ikke er noen særlig stor fan av de heller valgte jeg å trekke meg stille tilbake etter ca 15 minutter for å gi noen andre front-plassen. Da gikk jeg inn i lade-teltet og slappet av med en pils frem til min bror kom. Jeg synes direkte synd i han siden noen småjenter ødela hele konserten for han. De presset seg foran, hylte, hoppet og skreik. Han holdt ut helt til hun ene dultet bort i han for å spørre hva bandets navn var. Synes det er utrolig respektløst når folk presser seg foran bare fordi de kan. Broren min er jo skikkelig fan av de, men ble presset ut av ei jente som ikke viste navnet på bandet engang. 

Etter dette ble jeg bare sittende i teltet for å unngå regnet. Jeg hadde ikke en stor trang til å se hverken Åge og sambandet eller de andre artistene. Rundt 10tiden dukket Anette opp, ei jeg gikk skole sammen med i Molde. Jeg ble med henne for å se CLMD (en dj-duo jeg hverken hadde hørt eller sett før) og ble gledelig overrasket!

 

Det var full fres under hele konserten, og vi var heldige som kom oss nesten helt frem, uten å måtte presse eller noe. Jeg ble så sykt overrasket over hvor bra de var, i tillegg var jeg litt fascinert over at han ene minte meg om Leonard fra TBBT! De var også helt ville på scenen og spylte oss ned med røykkanon, konfetti og et rått lysshow! 

Det var tydelig at alt begynte å ta på litt mot slutten. Det var like før jeg segnet om da de var ferdige på scenen. Jeg kom meg bort til gjerdet hvor jeg fikk holdt meg fast, og en vakt kom med vann til meg. Etter to munnfuller vann følte jeg meg mye bedre igjen og klarte å "opptre" normalt. Jeg så at lengre nede sto duoen og pratet med fans, så jeg gikk jo bort og fortalte akkurat hva jeg mente. Jeg ble glad da jeg så at han ene genuint ble "takknemlig" for all rosen. Det ble ikke noen bilder, men jeg fikk tatt begge i hånden før jeg begynte letingen etter broren min. 

Jeg fant han i ei trapp med pizza i en hånd og pils i den andre. Resten av kvelden gikk vi bare rundt og danset, tullet, tråkket på ølbokser slik at de satt fast i skoene våre og ellers slike ting man gjør på festival. Da Icona Pop spilte sin siste sang (I love it) dro vi fra stadion for å unngå kø. Vi hadde nachspiel i bilen med mat og snacks!

Nå skal jeg ironisk nok ivei på helsesjekk med jobben. Dette inkluderer hørselstest, og jeg skal ikke påstå at hørselen min akkurat er feilfri etter ei helg med høy musikk, så det blir moro å se/høre(?)

Noen andre der ute som koste seg i helgen!?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits